Tanngnissing

Gnisser du tenner? Her kan du lese mer om tanngnissing og hva du kan gjøre mot det.

Hva er tanngnissing?

Tanngnissing er en relativt vanlig tilstand der du gnisser eller presser tennene mot hverandre. De fleste gnisser tenner i perioder, men dersom man gnisser tenner over tid kan dette gi skader på tennene. 

Ved tanngnissing kan du ubevisst gnisse eller presse tennene sammen når du er våken (våken-tanngnissing) eller under søvn (søvn-tanngnissing).

Mennesker som gnisser sammen under søvn, har større sannsynlighet for å få andre søvnproblemer, for eksempel snorking og pustepauser (søvnapné).

Mild tanngnissing krever ikke nødvendigvis behandling, men over tid kan dette skade tennene dine og din bittfunksjon. Samtidig kan tanngnissing hos noen være så hyppig og alvorlig at det kan føre til kjeveforstyrrelser, hodepine, skadede tenner og smerter. Ettersom man kan ha tanngnissing mens man sover er det ikke alltid man er klar over det før man opplever komplikasjoner. Det er derfor viktig å kjenne til tegn og symptomer på tanngnissing. På våre undersøkelser sjekker vi alltid din kjevemuskulatur, samt ser etter typiske gnisse-skader på tennene. 

9 tegn på tanngnissing

  • Tannskjering- noe som kan være høyt nok til å vekke partneren din.

     

  • Slitt tannemalje som blottlegger dypere lag av tannen din

     

  • Økt tannsmerte eller følsomme tenner.

     

  • Slitne eller stramme kjevemuskler, eller en låst kjeve som ikke kan åpnes eller lukkes helt

     

  • Kjeve-, nakke- eller ansiktssmerter eller ømhet

     

  • Smerter som føles som øreverk, selv om det ikke er et problem med øret ditt

     

  • Smerter som føles som tannverk, men årsaken er muskulær.
  • Hodepine i området rundt tinningen

     

  • Tyggskader på innsiden av kinnet

     

  • Søvnforstyrrelse

Tegn til tanngnissing:

Skader på tennene

Ved hyppig tanngnissing kan emaljen på tennene dine slites ned. Tennene vil da kunne bli mer kantete og slitte sånn at de blir nærmest gjennomsiktige på tuppene i fronten. Fyllinger kan også bli slitte og ikke minst kan det dannes sprekker i tennene. Disse sprekkene kan utvikle seg nedover i tannen og føre til at det kommer bakterier inn til nerven og at tannen da må rotfylles, eller i værste fall trekkes. 

Langvarig tannslitasje kan føre til at tennene mister sin funksjon og endrer utseende til “kortere” tenner. I disse tilfellene kan tennene bygges opp med fyllingsmateriale eller kroner. I noen tilfeller får du som pasient store deler av denne behandlingen dekket av HELFO. Våre tannleger har avtale med HELFO og vi tar oss av innsending av krav. 

Tunge & nesepust

Tungen din er en sterk og stor muskel, og det er koblet til mange andre muskler i ansikt, nakke og hals. Men visste du at tungen faktisk har en hvilepossisjon?

Tungens spiss skal plasseres ca 1 mm bak fortennene, på fremre del av ganen, tennene dine skal nesten møtes og leppene skal hvile lett mot hverandre. Nå er tungen i hvilepossisjonen sin og her vil den gi mange fordeler: 

  1. Tungespissen din aktiverer nå det parasympatiske nervesystem og gjør at hele kroppen din blir roligere og at musklene slapper mer av. 
  2. Ved å ha tungen her puster du inn og ut av nesen og bruker dermed de riktige musklene til pusting. Sett fra andre siden vil munnpust aktivere mange muskler øverst i brystet og halsen og kan i seg selv føre til økt stress, hodepine, smerter i muskulatur og tanngnissing.
IMT

Eksempel på behandling på pasient som hadde store gnisse-skader på tennene. Her ble det behandlet med Injectable Molding Technique
Foto og behandler: Tannlege Skare

Spenningshodepine

Visste du at tennene ikke skal være i kontakt i mer enn 15 minutter hver dag? Dersom du gnisser tennene er tennene i kontakt mye mer enn dette og denne hyperaktiviteten gjør at kjevemuskulaturen din får for mye belastning. 

Dersom du gnisser tenner har du kanskje merket at du våkner opp med øm og vond kjevemuskulatur? Dette kan forplante seg til skuldre, nakke og gi deg spenningshodepine. 

Komplikasjoner

I de fleste tilfeller forårsaker ikke bruksisme alvorlige komplikasjoner. Men alvorlig bruksisme kan føre til skader på tenner, kroner og kjeve, samt hodepine, alvorlige ansikts- eller kjeveplager, og forstyrrelser i de temporomandibulære leddene (TMJs), som ligger rett foran ørene. Dette kan føre til en klikkelyd når du åpner og lukker munnen.

Årsaken til tanngnissing

Årsaken til tanngnissing er kombinasjon av fysiske, psykologiske og genetiske faktorer. Tanngnissing kan skyldes følelser som angst, stress, sinne, frustrasjon eller spenning. Eller det kan være en mestringsstrategi eller en uvane under dyp konsentrasjon. Tanngnissing under søvn kan være en søvnrelatert tyggeaktivitet assosiert med stress.

6 risikofaktorer som øker risikoen for tanngnissing

Økt stress eller angst kan føre til tanngnissing. Det gjelder også sinne og frustrasjon.

Alder. Tanngnissinger vanlig hos små barn, men det forsvinner vanligvis i voksen alder.

Personlighetstype. Å ha en personlighetstype som er aggressiv, konkurransedrevet eller hyperaktiv, kan øke risikoen for tanngnissing.

Medisiner. Tanngnissing kan være en uvanlig bivirkning av noen psykiatriske medisiner, for eksempel visse antidepressiva. Røyking av tobakk, koffeinholdige drikker eller alkohol  kan også øke risikoen for tanngnissing.

Tanngnissing under søvn har en tendens til å forekomme i familier. Hvis du gnisser tenner, kan andre i familien din også ha tanngnissing eller en historie om det.

Tanngnissing kan assosieres med enkelte psykiske helse- og medisinske lidelser, som Parkinsons sykdom, demens, gastroøsofageal reflukssykdom (GERD), epilepsi, natteskrekk, søvnrelaterte lidelser som søvnapné og hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD)

Behandling av tanngnissing:

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Tannlegen din vil først foreta en undersøkelse av musklene både på utsiden og innsiden av kjeven. Tannlegen sjekker musklene rundt kjeveleddet, hals, hode og nakke, samt bevegeligheten av kjevene og bittfunksjon. 

Alt etter hvilke funn tannlegen gjør vil som regel videre behandlingen være.

  • Informasjon og øvelser 
  • Vurdering om tennene bør bygges opp for å få tilbake optimal funksjon og estetikk. 
  • Kontroll etter 2 uker; dersom fortsatt symptomer tas det avstøpning eller skannes for å lage en stabiliseringsbittskinne.
  • Etter 1 uke er stabiliseringsbittskinnen klar og tannlegen tilpasser denne til ditt bitt. 
  • 2 uker etter utlevering tas en kontroll. Sitter skinnen ok? Gnager det ?
  • 6-10 uker etter justering tas en evaluering av behandlingen og effekt. 
  • Nedtrapping kan evt startes. 

Slik ser en stabiliseringsbittskinne ut i bruk i munnen. Den lager avstand mellom overkjeven og underkjeven slik at tennene ikke møtes og kjeveleddet og muskulaturen får hvile. 

Tips & triks

Ved bruk av stabiliseringskinne

  • Dine tenner bør være helt rene før du tar på bittskinnen. Puss tennene med tannkrem og bruk tanntråd mellom tennene. 
  • Bittskinnen din rengjøres ved at du vasker den i kaldt vann. Du kan pusse over den med en tannbørste, men ikke bruk tannkrem ( tannkrem inneholder slipemidler og kan over tid slite skinnen).  
  • Skinnen kan over tid gulne og tannsten kan sette seg fast på innsiden. Du kan da legge skinnen i et glass med en del eddik og en del vann. La den ligge noen timer, puss over med tannbørste og skyll godt før bruk. 
  • Ta alltid med bittskinnen til hvert tannlegebesøk, slik at tannlegen eller tannpleieren kan ta en kontroll. 

Ikke interessert i tanngnissing?

Se våre andre behandlinger. Har du lyst på rette tenner? Sjekk ut usynling tannregulering. Eller er tennene dine misfarget? Tannbleking er da for deg!