Eosinofil øsofagitt: Når spiserøret og munnen påvirkes

Artikkelen er skrevet av:

Wuba Kassahun

Erfaren tannlege og grunnlegger av Tannhelse Uten Grenser. Medlem i fagnemda i Oslo Tannlegeforening og kursholder.

Eosinofil øsofagitt: Når spiserøret og munnen påvirkes

Denne kroniske tilstanden i spiserøret kan også gi symptomer i munnhulen.

🤢 Vansker med å svelge
👄 Kan gi sårhet i munnen
🦷 Syreskader kan påvirke tennene
👨‍⚕️ Viktig at tannlegen kjenner diagnosen

Hva er eosinofil øsofagitt?

Kvinne holder halsen med smerte, illustrasjon viser betennelse eller ubehag i strupeområdet. eosinofil øsofagitt eosinophilic esophagitis of eosinophilic esophagitis eosinofil øsofagitt eoe in children and adults of eosinophilic children and adults hos barn medikamentell behandling eosinophilic esophagitis in furuta gt eosinofile granulocytter oppkast og magesmerter diagnosis and unge voksne gastroøsofageal reflukssykdom fastsittende mat øsofagitt eosinofil behandling j gastroenterol voksne pasienter diagnosen stilles eoe hos 15 eosinofile spiserøret barn pasienter voksne effekt eosinofile symptomer allergisk øsofagus diagnosen the eliminasjonsdiett andre mat pasientene tilstanden sykdommen ofte bør kronisk endoskopisk gir diett gastroenterol dersom først funn mer allergy studier allergi pasienten dysfagi flere vist matvarer melk symptomene per allergener mens økt hvete gastroskopi del svelge slimhinnen tillegg diagnosis management viktig kontroll mye reflukssykdom betennelsestilstand

Eosinofil øsofagitt (EoE) er en kronisk betennelsestilstand i spiserøret som skyldes en unormal opphopning av eosinofile celler, en type hvite blodceller som er involvert i allergiske reaksjoner og immunrespons. Sykdommen rammer både barn og voksne, men oppdages ofte hos unge menn.

Typiske symptomer er vansker med å svelge, mat som setter seg fast i spiserøret, og i noen tilfeller smerter bak brystbenet. Hos barn kan sykdommen gi spisevegring, dårlig vekst og magesmerter. EoE er ofte knyttet til allergi, som matallergi eller astma, og mange pasienter må gjennom kostholdsjusteringer for å redusere symptomer.

Diagnosen stilles vanligvis ved gastroskopi og vevsprøver fra spiserøret, der man kan se både betennelse og typiske ringer eller innsnevringer. Behandlingen består gjerne av eliminasjonsdiett, syredempende medisiner eller kortisonpreparater i form av tabletter eller væske som svelges.

Selv om EoE først og fremst rammer spiserøret, kan tilstanden også påvirke munnhulen og tannhelsen. Derfor er det viktig at både lege og tannlege kjenner til diagnosen for å gi best mulig oppfølging.

Hvordan sykdommen kan påvirke tannhelse

Mann med åpnet munn og halsplager, viser betennelse i spiserør og munnhule relatert til eosinofil esofagitt.

Pasienter med eosinofil øsofagitt opplever ofte symptomer som også gir konsekvenser for munnhulen. Sure oppstøt er vanlig, og dette kan føre til syreslitasje på tennene. Over tid blir emaljen tynnere, og pasienten kan merke ising, gulere tenner eller økt risiko for hull.

Munntørrhet kan også være et problem, både som følge av sykdommen og som bivirkning av medisiner. Når spyttproduksjonen reduseres, mister tennene en viktig beskyttelse mot syre og bakterier. Dette gjør tannkjøttet mer utsatt for betennelser og øker risikoen for karies.

Noen pasienter med EoE rapporterer om sårhet eller brennende følelse i munnen, noe som kan gjøre det ubehagelig å spise eller opprettholde god munnhygiene. I tillegg kan allergikere som følger restriktive dietter risikere mangel på viktige næringsstoffer, som kalsium og vitamin D, som igjen påvirker tennenes styrke.

Alt dette gjør at tannlegen må være ekstra oppmerksom på pasienter med EoE. Symptomer i munnen kan gi verdifull informasjon om sykdommens alvorlighetsgrad og behandlingens effekt.

Tannbehandling for pasienter med tilstanden

"Medisinsk illustrasjon av menneskekropp som viser spiserør og mage tydelig markert i oransje farge."

Når en pasient med eosinofil øsofagitt møter hos tannlegen, bør behandlingen tilpasses individuelle behov. Først og fremst bør tannlegen være klar over at syreskader kan være et betydelig problem. Fluorbehandling, både i klinikken og hjemme, er et viktig tiltak for å styrke emaljen og redusere risikoen for hull.

Ved synlige syreskader kan tannlegen bygge opp de skadede flatene med kompositt eller andre materialer for å beskytte tannstrukturen og bedre funksjonen. Dersom pasienten har munntørrhet, kan tannlegen anbefale produkter som stimulerer spyttproduksjonen, som sukkerfri tyggegummi eller spyttstimulerende tabletter. Råd om tannpuss er også viktige. Pasientene bør vente minst 30 minutter med å pusse tennene etter sure oppstøt for å unngå ytterligere slitasje. Myk tannbørste og fluortannkrem er standardanbefaling.

I tillegg bør tannlegen ha tett dialog med pasienten om deres opplevelser, kosthold og medisinbruk. Dette gir en helhetlig forståelse av hvordan sykdommen påvirker hverdagen og gjør det mulig å gi mer målrettet behandling.

Samarbeid mellom lege og tannlege

Pasienter med eosinofil øsofagitt trenger ofte oppfølging fra flere fagpersoner, og samarbeid mellom lege og tannlege er avgjørende. Legen har ansvar for den medisinske behandlingen av selve sykdommen, inkludert kostholdsråd, allergiutredning og medisinering. Tannlegen bidrar ved å følge med på hvordan sykdommen og behandlingen påvirker munnen og tennene.

God kommunikasjon mellom lege og tannlege kan sikre at pasienten får riktig smertelindring, og at medisinene ikke skaper unødige bivirkninger i munnhulen. For eksempel kan enkelte medisiner gi økt risiko for munntørrhet eller soppinfeksjoner, og da kan tannlegen foreslå kompenserende tiltak. Et tett samarbeid er også nyttig dersom pasienten skal gjennom kirurgi eller større tannbehandlinger. Legen kan bidra med oppdatert informasjon om pasientens tilstand, allergier og risiko for komplikasjoner.

Ved å se hele pasientens situasjon i sammenheng kan tannlege og lege gi bedre livskvalitet, redusere risiko for syreskader og sørge for at både munnhelse og generell helse ivaretas best mulig.

Pasienter med eosinofil øsofagitt kan ha ulike symptomer og utfordringer. Her er seks viktige punkter å kjenne til:

  • Hva er EoE: En kronisk betennelsestilstand i spiserøret som skyldes immunsystemets reaksjon på allergener, ofte matvarer.
  • Symptomer: Fastkjørt mat, dysfagi, halsbrann, oppkast og magesmerter er vanlige symptomer hos pasientene.
  • Barn og voksne: Sykdommen rammer både barn og unge voksne, men symptomene varierer ofte mellom aldersgruppene.
  • Diagnosen: Stillles med gastroskopi, biopsi og påvisning av minst 15 eosinofile granulocytter i slimhinnen.
  • Behandling: Eliminasjonsdiett (ofte uten melk og hvete) eller medikamentell behandling med steroider gir god effekt.
  • Langsiktig oppfølging: Sykdommen er kronisk, og pasienten bør følges opp jevnlig for å kontrollere symptomene og hindre komplikasjoner.

Sammendrag

Eosinofil øsofagitt er en kronisk sykdom i spiserøret som gir symptomer som svelgvansker, magesmerter og sure oppstøt. Tilstanden rammer både children and adults, og diagnosen stilles ved endoskopisk undersøkelse og påvisning av eosinofile celler i slimhinnen.

Behandlingen består ofte av en kombinasjon av eliminasjonsdiett og medikamentell behandling, som har vist god effekt i flere studier. Pasientene bør følges opp over tid, da sykdommen er kronisk og krever regelmessig kontroll. Med riktig oppfølging kan symptomene reduseres og livskvaliteten bedres betydelig.

Spørsmål og svar

Hva er eosinofil øsofagitt (EoE)?
Eosinofil øsofagitt er en kronisk, immunologisk betennelsestilstand i spiserøret. Den kjennetegnes av en opphopning av eosinofile granulocytter i slimhinnen, som kan gi svelgvansker og brystsmerter.
Hvem rammes av eosinofil øsofagitt?
Tilstanden kan ramme både barn og voksne, men sees oftest hos unge menn. Mange har også andre allergiske sykdommer som astma, eksem eller høysnue.
Hvilke symptomer er vanlige ved EoE?
Typiske symptomer er vansker med å svelge, episoder med fastsittende mat, halsbrann som ikke bedres med medisiner, oppkast og magesmerter. Hos barn sees ofte spisevegring eller dårlig vekst.
Hvordan stilles diagnosen?
Diagnosen stilles ved gastroskopi og vevsprøver. Påvises minst 15 eosinofile granulocytter per høyeffektfelt bekreftes EoE. Andre tilstander, som refluks, må utelukkes.
Hva er sammenhengen mellom EoE og mat?
Matallergener spiller ofte en rolle. Vanlige utløsere er melk, hvete, soya, egg, nøtter og skalldyr. Eliminasjonsdiett kan bedre både symptomer og betennelse.
Hvordan behandles eosinofil øsofagitt?
Behandling kan være eliminasjonsdiett eller topikale kortikosteroider som svelges. Begge reduserer betennelsen og lindrer symptomer. Valg tilpasses pasientens behov.
Er EoE en kronisk sykdom?
Ja, EoE regnes som kronisk og krever langvarig oppfølging. Kontroller hos lege er nødvendig for å holde betennelsen under kontroll og forebygge komplikasjoner.
Hva er forskjellen på EoE og reflukssykdom?
Ved refluks skyldes plagene magesyre som kommer opp i spiserøret. EoE er derimot en immunologisk betennelse, ofte utløst av mat. Symptomene kan ligne, men årsaken er forskjellig.
Kan EoE gi alvorlige komplikasjoner?
Ja, ubehandlet EoE kan gi arr og innsnevringer i spiserøret. Dette gjør det enda vanskeligere å svelge og kan gi flere episoder med fastsittende mat.
Når bør man oppsøke lege?
Oppsøk lege ved gjentatte episoder med fastsittende mat, vedvarende magesmerter eller halsbrann som ikke bedres med behandling. Tidlig diagnose gir bedre prognose.

Hei! Denne siden bruker Cookies! Noen cookies brukes til statistikk, og andre er lagt inn av tredjepartstjenester. Ved a klikke \\'Godta\\' aksepterer du bruk av cookies.   Les mer